Rock på svenska
Recensioner
Recension från Rockweb
31 Maj 10
Anmeldelse: Et rått, vibrerende, bluesy og trolsk gitarriff åpner opp en ny skattekiste med låter fra det svenske folkrockbandet Paganus ledet av sanger, låtsnekker og rytmegitarist Johannes Söderquist. I Värmlands urskoger har de pønsket ut nye slagferdige riff og melodistubber, men er vel fremdeles verdens eneste økologiske rockeband, med et uttalt ønske om å ta vare på skogen, noe de blant annet vil gjøre ved å helliggjøre moder jord.
Det er nesten de samme folka som besatte instrumentposisjonene på forrige plata, dvs: nevnte Söderquist, Maria Larsson på fiolin og kor, Fredrik Karlsson på bass, Fredrik Mohlin på sologitar og mandolin, og den nye trommeslageren i bandet heter Jolene Fredricson. Sammen har de skapt et levende, ekte og hjertevarmt lydbilde som engasjerer og inspirerer. Paganus’ originalitet hviler på flere plattformer: de spiller en relativt hardtrockende utgave av folkrock, der Jethro Tull tidligere har vært nevnt som referanse, og jeg må igjen trekke frem norske Gåte, kanskje også Folque; de synger også på sitt herlige svenske morsmål; og de fletter aktivt inn fiolin, mandolin og folkemusikk-koring.
”Kalla” er bandets 2. album, og oppfølgeren til briljante ”Skogsrock” fra 2007. Det virker som det er langt flere som har lagt merke til bandets kvaliteter denne gang, og omtalene er tildels euforiske for ”Kalla”. Ikke rart, ”Kalla” er nemlig et solid og usedvanlig godt gjennomført album. I den grad det kan oppfattes som negativt, så kan det være at de to platene er ganske like i formen. Söderquist har imidlertid kommet opp med en bunke låter som hårfint tar innersvingen på debutplata. Dessuten blir man glad av å høre på plata.
9 låter er det funnet plass til på ”Kalla”, alle riktig så fine. Åpningslåta er så vidt nevnt, den heter ”Arg” og er superfenomenal. Gitarintroen overlappes av en trollaktig fiolin før resten av bandet sveives i gang. Bandet mikser folkrock, hardrock og bluesrock på en forbilledlig måte, og du kan bare nyte energien som blåses mot deg. ”Spela for mig”, ”Vilda skrattet” og tittellåta følger opp på imponerende vis. Den eneste låta som skiller seg markant ut her er ”Skogen minns”, som er visepreget og akustisk med nydelig fiolinspill, og som får oss til å tenke på andre store svenske låtskrivere som Ulf Lundell, Lars Winnerback, Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius.
Paganus suger inn energien fra skogen rundt seg og bruker den til å skape trolsk, tidløs, vill og sevjebefengt folkrock. En maktdemonstrasjon!
Recension från Luna Café
31 Maj 10
Paganus
Kalla
Earth’n Wood Records
Paganus follow their impressive debut Skogsrock with a new effort in the same vein. As before they make a rural, slightly folk influenced rock music that has been compared to Jethro Tull among others.
”Arg” (Angry) opens the proceedings with singer Johannes Söderqvist raging against those who seek to destroy nature. ”Vilda skrattet” (The wild laughter) has a fiddle bit by Maria Larsson that firmly anchors it in the folk tradition, but it has a rhythm that’s very rock. The band makes the influences come together well. ”Bön till Pan” (Prayer to Pan) reminds me of the Waterboys’ epic hymns to Pan if only in spirit. Söderqvist’s evoking of the wild spirit of the woods is set to a rhythmic backdrop that suits it well.
”Skogen minns” (The forest remembers) is a sensitive ballad that sees the singer reflect on life in a good fashion. The band play it well. As second albums go, this one has beaten the sophomore slump well.
Review in Psychotrophic Zone
28 Apr 10
Review in the Finnish web-mag Psychotrophic Zone – No rating system.
PAGANUS – KALLA
By Dj. Astro
Hailing from the forests of Wärmland, Sweden, Paganus have found their own style on their second album. The influence of Swedish folk music is even stronger present and there is also more violin than before. The violin player has also studied folk music in Ireland and you can hear that as well from time to time. The early 70’s hard and classic rock is still the most important thing and it is exactly in this sector that the band now sounds more like themselves than their influences. The album starts off with the pretty heavy, mid-tempo “Arg” that has heavy blues influences and the violin is very well presented. The bit more positive “Spela för mig” continues in a great way including some nice melodies. “Vilda skrattet” rocks a bit faster as does the album’s title track “Kalla” that is one of the best tracks on the album also including some female backing vocals and a bit mystical, excellent solo part towards the end. This is hot stuff! Then we get somewhat more peaceful “Bön till Pan” that includes some forest magic. “Mannen I bäcken” is an acoustic-driven folk rock song, “Skogen minns” a peaceful ballad. Also the album’s longest track “Atlantis” is pretty soft and laid-back, although it gets heavier later on. The album is finished with the mid-tempo folk/hard rock piece “Ny väg” and I’m sure this one is nice to sing along at gigs. All in all, the band has done a better job than on their debut album and I would think that this disc would go down well with all those you dig melodic, 70’s styled hard rock with strong folk music vibes.
27.04.10 by Dj Astro
Bra recension i Östran
11 Apr 10
Paganus
Kalla
Deras första skiva hette Skogsrock och de har ett budskap. De manar till tanke och att ta vara på den värld vi har. Medvetet och politiskt men helt befriat från pekpinnar och partipolitiskt tjafsande.
De gör en slags svensk musik med anor från den brittiska progressiva 1970-talseran på så vis att det är en musik som präglas av öppenhet, vidsynthet och där folkmusikaliska ingredienser möter rock. Det är lika mycket mystik och natur som betraktelser av dagens moderna samhälles skövlingar av sådant. Det är bra musiker, det är välformulerade texter och det sjungs med dialekt. Johannes Söderqvist är sångare och låtskrivare och hans röst låter mjuk och följsam samtidigt som den i hans mer arga poesi uttrycker ilska, förtvivlan och besvikelse över hur vår planet skövlas.
Trummor, bas och gitarr tillsammans med fiol och mandolin skapar en vital och livfull ljudbild. Det må andas progg men det är framförallt en levande och vital rockmusik med arrangemang och en öppenhet kring hur man kan blanda stilgrepp. En öppenhet och känslighet som gör att det faller sig naturligt att se Paganus som en form av nutida progg.
Låtarna håller intresset vid liv genom snirkliga kreativa musikaliska idéer. Allt från mer lågmälda betraktelser till lite äventyrliga saker som tar ut svängarna.
En skiva som förhoppningsvis smyger sig fram och når ut till en ansenlig mängd lyssnare.
Paganus är sannerligen värd att bli kända även utanför Värmland.
