Rock på svenska
Recensioner
Ny recension
9 Feb 11
This is already the second album from this Swedish new Pagan folk-rock octet. They talk about the almost lost bond with the forests. Once the earth was covered with forest that was inter-connected together and with the earth…
Ny recension från Metal Hammer Greece
18 Dec 10
The Swedes Paganus are probably know to those of you who frequent this column. They are rockers with continuioysl flirt with their country’s folk tradition and obsessively love Jethro Tull. After “Skogsrock”, Johannes Soderqvist and his mates release their second output “Kalla”. Paganus isn’t an easy case of a band: their lyrics deal with matters of ecology and carry the message of respect to Mother Nature, the group uses traditional, thus ancient instruments and patters of style in order to prove the unendless continuity of past and present, always avoiding the sterile crusadership or didactism. Skyclad would be proud of them. Paganus’ music owes much to Jethro Tull’s trilogy made of the “Songs from the Woods”/”Heavy Horses”/”Stormwatch” albums as much as to Swedish bands from the seventies that combined rock with folk, like Kebnekaise, Trad, gras och Stenar and International Harvester. At the same time the group has a hard rock base, and trust me when they rock they really rock hard. They sing in their mother tongue, so if you live outside Sweden you will be deprived of one of their major weapons, the understanding of the lyrics, however you must definitely check this band out.
(c) VASILIS ZAHAROPOULOS, METAL HAMMER GREECE.
Ny recension av Janne Stark
10 Dec 10
Band: Paganus
Titel: Kalla
År: 2009
Bolag: Earth
Betyg: 7/10
Recensent: Janne Stark
Svenska folkrockarna i Paganus släpper nu sin andra platta. Om November och Kebnekajse hade fått för sig att avla en avfälling hade den förmodligen låtit precis så här. Distade gitarrer, tunga trummor, sång på svenska med klädsamma drag av dalmål och fiol. Om man gillar grupper som Hoven Droven, Sten och Otyg är Paganus definitivt en grupp att kolla upp. Suveräna musiker, med ett extra plus till den flyhänte trummisen. Vidare är sångaren bättre än många i genren, utan att sätta den svenska folksjälen på spel. Påminner faktiskt lite om Blues Bags Lennart Kåge ibland. Paganus utgår mer från hård rock än folkmusik. Låtarna är uppbyggda mer enligt rockens formel med tillägg av en folkton och lite fiol som snygg garnityr. Inledande ”Arg” är en riktigt tung sak med drivande gitarrer och ett inledande fett riff. Låten ”Ny väg” fick mig att tänka lite på tidiga Pugh Rogefeldt under sin ”Bolla och rulla”-period, en tid han borde ha utvecklat mycket mer. Nå, nu finns ju Paganus istället. De smäckra balladerna ”Skogen minns” och ”Atlantis” är allt annat än rock ’n roll, men de funkar definitivt, även för en inbiten hårdrockare som undertecknad. Vackert! Inalles en riktigt bra platta, med starka låtar, svensk sång som funkar och en trevlig produktion. Väl värd att kolla upp!
Recension från Sounds under the Surface
3 Okt 10
Sounds under the Surface #6 – Summer 2010
With their second longplayer “Kalla” Swedish PAGANUS sound more concrete than on their already inspiring debut album „Skogsrock“. The metaphor lies close at hand and seems just natural: relying on its strong roots in classic rock music and various influences from different niches of handmade music, the band grows like a tree, spreading its branches high into the sky, hungry for life, its beauty, its adventures and challenges.
Sometimes this music wakes the child within me: when I close my eyes I can well imagine the three robbers dancing to this lively wooden soundtrack through the forest. As the band explains itself, it’s not difficult to name many inspirations – and Swedish folk is a big influence for sure – but what PAGANUS makes of these is quite unique and – that is really extraordinary – positive and encouraging. You can’t listen to “Kalla” and at the same time cultivate your depression, because the music has a truly uplifting and enriching character, just like a good friend who has no interest to leave you to your own devices, but who helps you up whenever you feel down. Not be misunderstood: PAGANUS’ songs are far from superficial retro hippie style, and most of them have a serious undertone, yet they sound so down
to earth and free at once, that it’s a pleasure to listen to them. A great stake in that wooden sound has Johannes Söderqvist with his strong vocals and Maria Larsson at the violin, and although PAGANUS plays no metal, the spirit of good ol’ Skyclad is present in many songs. It really seems as if these Swedish musicians have a similar strong and disquietingly ambivalent perception of the world around them with all its natural beauty and all its man-made destruction. From this contrast or challenge obviously springs an enormous energy which floats directly into the music. The album is available through Record Heaven and features a superb nightly cover artwork worth the LP format.
adventures and challenges.
Finns att läsa på http://www.trollmusic.net/SUTS_6.pdf sidan 17
Recension från Rockweb
31 Maj 10
Anmeldelse: Et rått, vibrerende, bluesy og trolsk gitarriff åpner opp en ny skattekiste med låter fra det svenske folkrockbandet Paganus ledet av sanger, låtsnekker og rytmegitarist Johannes Söderquist. I Värmlands urskoger har de pønsket ut nye slagferdige riff og melodistubber, men er vel fremdeles verdens eneste økologiske rockeband, med et uttalt ønske om å ta vare på skogen, noe de blant annet vil gjøre ved å helliggjøre moder jord.
Det er nesten de samme folka som besatte instrumentposisjonene på forrige plata, dvs: nevnte Söderquist, Maria Larsson på fiolin og kor, Fredrik Karlsson på bass, Fredrik Mohlin på sologitar og mandolin, og den nye trommeslageren i bandet heter Jolene Fredricson. Sammen har de skapt et levende, ekte og hjertevarmt lydbilde som engasjerer og inspirerer. Paganus’ originalitet hviler på flere plattformer: de spiller en relativt hardtrockende utgave av folkrock, der Jethro Tull tidligere har vært nevnt som referanse, og jeg må igjen trekke frem norske Gåte, kanskje også Folque; de synger også på sitt herlige svenske morsmål; og de fletter aktivt inn fiolin, mandolin og folkemusikk-koring.
”Kalla” er bandets 2. album, og oppfølgeren til briljante ”Skogsrock” fra 2007. Det virker som det er langt flere som har lagt merke til bandets kvaliteter denne gang, og omtalene er tildels euforiske for ”Kalla”. Ikke rart, ”Kalla” er nemlig et solid og usedvanlig godt gjennomført album. I den grad det kan oppfattes som negativt, så kan det være at de to platene er ganske like i formen. Söderquist har imidlertid kommet opp med en bunke låter som hårfint tar innersvingen på debutplata. Dessuten blir man glad av å høre på plata.
9 låter er det funnet plass til på ”Kalla”, alle riktig så fine. Åpningslåta er så vidt nevnt, den heter ”Arg” og er superfenomenal. Gitarintroen overlappes av en trollaktig fiolin før resten av bandet sveives i gang. Bandet mikser folkrock, hardrock og bluesrock på en forbilledlig måte, og du kan bare nyte energien som blåses mot deg. ”Spela for mig”, ”Vilda skrattet” og tittellåta følger opp på imponerende vis. Den eneste låta som skiller seg markant ut her er ”Skogen minns”, som er visepreget og akustisk med nydelig fiolinspill, og som får oss til å tenke på andre store svenske låtskrivere som Ulf Lundell, Lars Winnerback, Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius.
Paganus suger inn energien fra skogen rundt seg og bruker den til å skape trolsk, tidløs, vill og sevjebefengt folkrock. En maktdemonstrasjon!
